MORFINAVHENGIG // VEIEN GJENNOM AVRUSNING

Hei! I dag var det en ganske tung start på dagen. Jeg våknet rundt 07-07:30 med litt smerter, og tok da morgendosen og sovnet igjen etter kort tid.

Når klokken var 10:45 våknet jeg igjen, da med enda sterkere smerter som nesten var uutholdelige. Jeg trengte neste dose, så Stian kjørte avgårde til apoteket og hentet ut morfindosene mine.

I mellomtiden var jeg veldig utålmodig, det å måtte finne seg i å kjenne på så voldsomme smerter er utrolig slitsomt. Plutselig senka det seg litt, og da kom Stian endelig hjem med medisinene.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Akkurat nå sitter jeg og hviler, for jeg kjenner meg ganske utslitt. Har legetime 14:30, og skal ta opp dette med å kanskje kunne trappe ut dolcontin først da den er den verste å slutte helt med. Å ta den sist blir litt dumt, for jeg kan heller trappe den ut i mens jeg enda bruker hurtigvirkende morfin i tillegg, og bruke det til min fordel! Skal også snakke om videre behandling.

Og i dag har jeg bursdag! Det har ringt noen ganger på telefonen, men jeg har ikke orket enda å snakke i telefonen. Jeg må bli litt bedre, også får jeg ringe opp alle senere i dag.

Ønsker alle sammen en fin dag! 🙂

Det har jeg opplevd en del ganger. Uutholdelig sterke smerter, som får meg til å ønske å ta livet av meg. Den følelsen er helt forferdelig! 

Og jeg vet at det finnes mange flere der ute som opplever dette, noen opplever det kanskje én gang, andre opplever det kanskje mange ganger.

Jeg hadde mitt forrige tilfelle tidligere i dag, svette-dråper rant nedover ansiktet, og nedover nakken. Genseren var gjennomvåt, jeg ble helt utbrent. Buk/magesmertene var voldsomt kraftige, og jeg datt nesten bort 5-6 ganger. At det nesten svartnet helt flere ganger. Og ønske om å ta mitt eget liv var tilstede når det sto på, jeg tror ikke jeg hadde holdt ut i mer enn 1 time uten å svime av. Jeg kjempet veldig med meg selv hele veien for å ikke besvime.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Heldigvis gikk det over etter rundt 50 minutter, og de minuttene var veldig lange og tøffe.

Jeg har vært borti dette før, å ha så sterke smerter at jeg får sterke selvmordstanker. Jeg skal heldigvis til legen på mandag, og snakke om neste steg i behandlingen mot den kroniske inflammatoriske sykdommen. Det skulle være intravenøs cellegift behandling som var neste, men ulike leger har ulike meninger. Og akkurat nå er jeg satt på en behandling som tidligere har vært et veldig mislykket forsøk, og som ikke har hatt noen effekt.

Jeg er NØDT å få en annen behandling nå etter 1 år med sterke smerter, og masse plager. Særlig når jeg er under nedtrapping av morfin og skal helt av det. Slik det er nå, så tror jeg ikke det ville gått så bra uten morfin som en del av smertelindringen min. Men vi får vel se hva som er det neste steget. Jeg kommer til å oppdatere dere om det etterhvert.

Man kan jo ikke stå på morfin for alltid heller, og jeg blir utrolig lettet om jeg får slippe så mye smerter og plager i nærmeste fremtid.

Og jeg som hadde time hos smerteklinikken i slutten av mars, den er nå avlyst fordi de måtte stenge hele avdelingen grunnet korona-viruset.

God helg til alle, og ta vare på hverandre i denne tiden! 🙂

Nå begynner det å bli en liten stund siden sist jeg publiserte et innlegg. Det har vært lite motivasjon og litt skrivesperre.

Jeg har begynt å tenke veldig mye på dolcontin (langtidsvirkende morfin) som jeg også står på, jeg skal jo av den etter at jeg har kommet meg av ketorax (hurtigvirkende morfin). Jeg begynner å stresse litt og grue meg, for dolcontin er den verste å gå av grunnet lengere halveringstid, abstinensene varer lengere, og de kommer mye senere enn når man slutter på hurtigvirkende morfin.

Jeg begynner å lure på om jeg burde bli kvitt dolcontin først, i mens jeg enda står på en god dose ketorax, og bruke det som en slags fordel. At den kan dempe noen abstinenser når jeg går av dolcontin. Siden den er verst å gå av, så burde jeg ta den først. For når abstinensene er mer kortvarig på ketorax så blir den litt enklere å gå HELT i null med. Hvis jeg lar dolcontin være det siste jeg går av, så kommer jeg til å ha det enda verre når jeg går helt i null.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Dette må jeg ihvertfall ta opp med legen når jeg skal dit neste gang!

Ellers, så strikker jeg som bare det! Har jo noen bestillinger jeg skal bli ferdige med, også skal jeg jo selv ha en genser 😉 Egostrikk er noe av det beste, man får aldri nok heller.

Ble ikke noe bilder denne gang, jeg får bli flinkere å dele bilder, om så det bare er av meg selv! Hverdagen er jo ikke sååå spennende akkurat.

Først og fremst..

Dette temaet er altfor tabu, og jeg har sagt det før, vi må bryte det opp, få det ut og frem i lyset. Avhengighet er en veldig alvorlig sykdom, særlig når avhengigheten kan ødelegge liv på flere måter! Hjelp meg å dele, hjelp meg å nå ut til flere. Kampen mot rusavhengigheten er en forferdelig kamp, og man kan klare det, men vi trenger mer forståelse og åpenhet om det.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har vært litt fraværende den siste tiden. Jeg har delt veldig mye med dere, jeg gir dere alt jeg har å by på. Ærligheten, tøffe tider, gode stunder, og morfinavhengigheten. Mitt liv, akkurat nå.

Jeg kjemper en hard kamp mot «den andre meg» om jeg kan si det slik.

For ved avhengighet så har man to sider. Den som er avhengig, og kjemper med alt for å holde avhengigheten i sjakk. Også har man den ekte siden, med alle gode kvaliteter og alle ting man brenner for, og de ekte følelsene.

Jeg fikk speilet dette veldig godt i dag hos min terapeut, disse to sidene. Det er meg, også er det avhengigheten min, det er som to ulike personligheter.

Det er mange små, men betydelige utfordringer knyttet til en avhengighet. Mange vaner og rutiner som hører til det, og det å ha  kontroll. Det kan være veldig slitsomt!

Før jeg selv ble avhengig hadde jeg som mange andre, noen fordommer, og jeg visste lite om hva det ville si å være rusavhengig. Trodde ikke det inneholdt så enormt mye mer. Det er hundre ganger verre enn jeg forestilte meg!

Synd at jeg ikke tok det mer på alvor når jeg selv måtte begynne med morfin, jeg bare tok det når jeg måtte, det var for vondt. Jeg tenkte bare at når den tid kommer at jeg ikke trenger tablettene lenger, så trapper jeg bare ned. Det er ikke «bare bare» altså.

Men så har jeg blitt mye rikere av erfaringen jeg får ved å gå i gjennom dette, og mye mer forståelse.

Jeg skal heldigvis inn til smerteklinikken i slutten av mars, og de skal hjelpe meg med smertene, og finne en ok løsning for meg 🙂

Forhåpentligvis kommer jeg til å bli bedre, og får enda bedre behandling.

Jeg er glad for at jeg har forståelse fra folk rundt meg! Det er det faktisk ikke alle som opplever, dessverre.

– Elisabeth

Altså. Hva faen?!

Min samboer kom over en sak i dag. Det er veldig mange som har «misbrukt» hashtaggen #coronavirus for å øke trafikken deres på instagram. Det er vel ca 200.000 «unødvendige» poster.

De som faktisk har en relasjon til viruset og ønsker å nå ut til alle gjennom hashtaggen, de blir jo tråkket på (om jeg kan bruke det ordet) av idioter som skal dra nytte av det for å oppnå mange likes, følgere, gud vet hva. Det er mange poster som har svært lite, eller ingen tilknytting til viruset. Et av tilfellene var en vennegjeng med gass masker, og teksten «fuck the coronavirus». Jeg skulle skrive nå at «noe mer kvalmende ser man sjeldent maken til», men det er dessverre ikke slik. Slike tilfeller ser man nok av. Og jeg vil si at de er sykelig opptatt av å få følgere og likes, når de tar den veien for å nå ut til folket.

Skal det være sånn?

Dette viruset er veldig alvorlig, og vi må vise respekt ovenfor alle smittede, døde, og deres pårørende.

Hei! Jeg må bare starte med å si at jeg ikke er helt ferdig med DEL 2 av innlegget «Abort – min opplevelse». Det er mye som skal skrives, og det skal settes sammen på en bra måte. Jeg er nok også en liten smule usikker på å dele den delen med alle, forståelig nok.

Anyway, jeg har hatt en dag med ganske dårlig form. Jeg tror nok at det er en underliggende influensa som kan være påtur. Tenker at en tur til legen i morgen er på sin plass. Jeg har også nytt møte med samtaleterapeuten, la oss bare kalle det terapeut. Kjenner at jeg har veldig behov for det, og ser frem til det!

Pappa var også innom her en tur i dag, det var utrolig godt å bare se han. En stund siden sist! Og jeg gleder meg til å dra til familien i helgen som kommer. Jeg har fått ordnet slik at jeg får utlevert medisin for hele helga, vanligvis henter jeg jo ut daglig. Og snart blir det annenhver dag, noe som skal bli en liten lettelse. Det er faktisk utrolig slitsomt å MÅTTE hente ut medisin hver eneste dag!

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Og jeg har jo mye å henge fingrene i fremover! Har ALTFOR mange strikkeprosjekter pågang, og kommende. Herlighet, og alt det skal jeg bli ferdig med. 5 prosjekter på pinnene. 2 prosjekter er veldig nær å bli ferdig. Og 2 er jeg halvveis på 🙂

Men nå skal jeg se litt på D-play og varme meg under teppet!

Hei! 🙂 Jeg har tenkt litt, og jeg ønsker at det skal være flere temaer i bloggen min. Jeg ønsker å dele andre hendelser og erfaringer også, som på godt og vondt har vært med på å «forme» meg som person, og livet mitt. Jeg vil gi dere lesere et godt innblikk, med ærlig, dypt, og skikkelig lesestoff. Jeg skriver om mye som ikke så veldig mange andre gjør. Og når jeg deler alt med dere, så er det med hele hjertet!

Og jeg har fått masse gode tilbakemeldinger helt siden jeg startet bloggen, hvor hovedfokuset er min morfinavhengighet og den lange veien ut av det. Det er dere lesere som får meg til å drive bloggen videre!

Det temaet jeg skal skrive om nå er abort. Min egen opplevelse og erfaring. Jeg tenker at det er helt greit å dele det nå, og la dere bli enda bedre kjent med «personlige Elisabeth» 🙂 Og åpenheten, den er jo viktig. Synes jeg.

DEL 1

Det var i påsken 2017. Jeg og Stian (samboer) dro på hytta for å være med hans familie i noen dager, grille, drikke litt vin og bare kose oss.

Tanken hadde slått meg et par ganger- Er jeg faktisk gravid eller? Jeg husker at jeg var øm i brystene og hadde en merkelig sterk luktesans som til tider var nokså irriterende. Og når skal liksom mensen komme?

Jeg var også litt i tvil, for mensen hadde jo vært forsinket før uten noe positiv graviditetstest. Men nå hadde det gått litt vel lang tid tenkte jeg.

Og en av kveldene vi satt på hytta og så på tv, så blir jeg jo servert noe godt, og et glass rødvin. Jeg tok et par slurker, og så kjente jeg på en usikkerhet- ville jeg eventuelt beholde det dersom jeg var gravid? Hva skulle jeg gjøre? Men så ble jeg plutselig litt i fornektelse, for tanken på å skulle få barn skremte meg. «Neida, jeg er jo ikke gravid. Nå over tenker jeg bare alt, jeg får helt sikkert mensen i morgen uansett». Så drakk jeg opp glasset med rødvin, og tok meg et glass til.

Jeg snakket samtidig med ei venninne om dette over melding. Hun var ganske så sikker på at jeg var gravid ut i fra det jeg fortalte henne. Og da ble jeg selv bare mer og mer sikker på at jeg var det.

Dagene gikk, og etter at vi kom hjem fra hytta så bestemte vi oss for at jeg skulle dra til legekontoret neste dag.

Så gjorde jeg det, jeg gikk rett å banka på døra til helsesøster-kontoret, veldig spent og nervøs. Hun åpnet døren og ba meg komme inn og sette meg ned. Jeg fortalte henne hva jeg hadde kjent på, og at jeg trodde jeg var blitt gravid. Jeg må ærlig innrømme at det kom et par tårer trillende, jeg var faktisk ikke helt sikker på hva jeg håpet på. Negativ eller positiv? Det var spørsmålet. Jeg fikk en kopp og gikk på do, og da jeg kom tilbake igjen tok hun testen. Og vi ventet.

Så hører jeg hun sier «Ja, den er positiv. Går det bra med deg?» Jeg ble ganske sjokkert, selv om jeg var veldig sikker på at den kom til å være positiv. Man blir vel ikke helt klar for et sånt svar, når det ikke er planlagt å få barn. Jeg hadde jo brukt p-sprøyte i ca to år og hadde akkurat sluttet å ta den, fordi det er anbefalt å ikke bruke den i strekk i mer enn to år. Jeg skulle ikke kunne bli gravid på noen måneder ble jeg fortalt, av en annen helsesøster.

Jeg kjente at jeg trengte litt tid på å bestemme meg for hva jeg skulle gjøre, jeg ville ikke ta en forhastet avgjørelse.

Etter noen dager med mye fram og tilbake, tok jeg avgjørelsen sammen med min samboer. Det ble abort, noe som for meg virket omtrent like fjernt som å skulle få barn. Jeg ringte sykehuset, og fikk time uken etter for innvendig ultralyd og samtale med sykepleier og jordmor.

DEL 2 kommer snart!