Først og fremst..
Dette temaet er altfor tabu, og jeg har sagt det før, vi må bryte det opp, få det ut og frem i lyset. Avhengighet er en veldig alvorlig sykdom, særlig når avhengigheten kan ødelegge liv på flere måter! Hjelp meg å dele, hjelp meg å nå ut til flere. Kampen mot rusavhengigheten er en forferdelig kamp, og vi trenger mer forståelse og åpenhet om det.
Jeg har vært litt fraværende den siste tiden. Jeg har delt veldig mye med dere, jeg gir dere alt jeg har å by på. Ærligheten, tøffe tider, gode stunder, og morfinavhengigheten. Mitt liv, akkurat nå.
Jeg kjemper en hard kamp mot «den andre meg» om jeg kan si det slik.
For ved avhengighet så har man ofte to sider. Den som er avhengig, som kjemper med alt for å holde avhengigheten i sjakk. Også har man den ekte siden, med alle gode kvaliteter og alle ting man brenner for. Og de ekte følelsene.
Jeg fikk speilet dette veldig godt hos min terapeut, disse to sidene. Det er meg, også er det avhengigheten min, det er som to ulike personligheter. Det er i hvertfall slik jeg selv opplever det.
Det er mange små, men betydelige utfordringer knyttet til en avhengighet. Mange vaner og rutiner som hører til det, og det å ha kontroll. Det kan være veldig slitsomt!
Før jeg selv ble avhengig hadde jeg som mange andre, noen fordommer, og jeg visste lite om hva det ville si å være rusavhengig. Trodde ikke det inneholdt så enormt mye. Det er hundre ganger verre enn jeg forestilte meg, og nå er jeg selv en del av det.
Jeg har så utrolig lyst til å hjelpe andre også, det begynner å bli et mål for meg selv. At jeg ved min erfaring kan forstå et menneske i samme situasjon på et helt annet nivå enn mange andre, og at jeg virkelig kan hjelpe til på et vis. Jeg må jo såklart komme meg ut av dette selv først. Det jeg kan gjøre akkurat nå er å dele med dere, fortsette å skrive, og få frem temaet enda mer!
Synd at jeg ikke tok det mer på alvor når jeg måtte begynne med morfin, jeg bare tok det når jeg måtte, når det var for vondt. Jeg tenkte bare at når den tid kommer at jeg ikke trenger tablettene lenger, så trapper jeg bare ned. Det er ikke «bare bare» altså.
Men så blir jeg mye rikere av erfaringen jeg får ved å gå i gjennom dette, og har fått mye mer forståelse for temaet og menneskene som kjemper hver sin kamp.
Jeg er glad for at jeg har forståelse fra folk rundt meg! Det er det faktisk ikke alle som opplever, dessverre. Det skulle jeg ønske at jeg kunne gjort noe med.
Del gjerne innlegget videre ♥️
– Elisabeth
Jeg vet godt hv du sliter med, da jeg var 17 år gikk jeg gjennom en ganske stor rygg opprasjon for Spinal stenose, men det gikk ikke som planlagt og jeg ble ti ganger værre både når det gjalt smerter og lammelser av muskler. Legene ga meg masse opiater som Ketogan, tengsic, Somadril, og stesolid. Dette ble jeg fort avhengig av, og tleransen økte raskt. Da jeg ikke hadde noe smertelindring på disse medikamentene lenger fikk jeg Dolcotin 100 mg tabletter. Men toleransen ble stor ganske raskt der også så jeg var plutselig oppe i 1000 mg med dolcotin i døgnet.
Men plutselig en dag fikk jeg beskjed av legen at han ikke ville ha meg som pasient lengre forde jeg var for vansklig og behandle og hadde blidt avhengig !!! jeg spurte om nedtrappingsplan men ble kasttet ut av kontoret !!!
Jeg prs en av de jeg ville øvde og komme inn til andre leger i kommunen, men ingen ville ha meg som pasient forde de sa enten at de ikke trodde at jeg hadde smerter og bare var en Narkoman !!! Og det var akkuratt det de gjprde meg til, for når mann står på en dose med 1000mg Dolcotin i døgnet pluss en masse Stesolid, og plutselig ikke får medesinene sine får man for og si det mildt vannvitige apstinenster !!! Og veien til det ilegale markede på gata blaandt de narkomane heroin avhengige ble kortt !!!
Og innen en månde var jeg blidt en blandings narkoman på Dolcotin og Heroin alt etter hva jeg fikk tak i.
For og kortte ned historien, så var jeg fem seks år senere på legevakten for og prøve og få hjelp, noe jeg ikke fikk. Men da jeg skulle forlate kontoret så kom plutselig den gammle fastlegen etter meg og sa han og en annen lege ville snakke med meg.
DE satt begge to og gråt og fortale hvor dårlig jeg hadde blidt behandlet av helsetjensesten og kommunen jeg bor i og at jeg kunne starte hos en av de, og at jeg skulle få den hjelpen jeg trengte.
Og jeg startet opp igjen som pasient hos den gammle fastlegen min som jeg kjente.
DEt gikk bra den første tiden, og jeg kuttet ut heroin, og fikk utskrevet 1000mg Dolcotin i døgnet som jeg skulle trappe ned med hundre mg per uke til jeg var nede på 100mg.
Men dette gikk ikke bra, da smerttene var store og sterke og toleransen min var sky høy !!!
Etter hvert fikk jeg ca 300 mg om dagen jeg skulle greie meg med, men jeg kjøpte Dolcotin på gata for og ha smerttene under kontrol, jeg kunne bruke opp til 3000 mg med Dolcotin i døgnet etter en stund. Men så begynte jeg og bruke litt Amfetamin som et tilleg for og fungere, jeg greide meg da med mindre doser Dolcotin da jeg blandet disse to !!!
Etter ca fem år med denne blandingen ble jeg psykisk syk, Kansje ikke rart.
Da plutselig forandret legen min seg til og ville virkeli hjelpe meg !!! jeg fikk da utskrevet 1000mg Dolcotin i døgnet pluss Stesolid.
DEt ble i de tre neste årene mange innlegelser på Lier psykiratiske. Jeg brukte da hver dag 1000mg dolcotin og 1 gram Amfetamin hver dag.
Men en dag i 2013 var det noe som skjedde med meg etter at jeg fikk beskjed på sykehuset i Ringerike at jeg ikke kom til og leve lengre en toppen to månder hvis det holdt så lenge.
Jeg bestemte meg da for og søke om metadon behandling i LAR !!! Og tok min siste dose med Amfetamin Desember 2013.
Og i April 2014 Ble jeg lagt inn på Blakstad psykriatiske for oppstart på Metadon. Jeg tokk da og brå sluttet med Dolcotin den første dagen of fikk fra dagen etter en startdose på fem mg Metadon, som ble økt med fem mg anenhver dag !!!
Jeg var da shizofren paranoid og hørte stemmer hele døgnet !!! Noe jeg ikke unner noen og oppleve. Ingen trodde da at jeg ville bli frisk pyysisk igjen, men jeg kom hjem til leiligheten min og fikk utlevert metadon av hjemmetjenesten som var innom hver morgen. Jeg har siden oppstarten av metadonen bare levert reine prøver.
Jeg begynte og jobbe med meg selv og tok en dag av gangen. Og I August 2014 forsvant stemmene og alerde i Desember 2015 Ble jeg erklært frisk fra psykiske lidelser.
I dag bruker jeg ikke metadon da jeg ikke har noe problemer med at jeg har russug eller vil ta større doser med de 120 mg Oxycontin jeg får hver 12 Time, og det har jeg greid meg på i over et år nå. Jeg sliter veldig med ryggen og beina og er avhengig av rullestol når jeg beveger meg utenfor huset !!! men ettersom jeg er i mindre bevegelse er smertene under såppas kontrol at jeg takkler det !!!
Så uansett hvor ille ting kan være så går det ann og gjøre noe med det. Selv om det tok tyve år fra jeg ble avhengig til jeg fikk livet mitt tilbake, er jeg i dag fornøyd med hvor langt jeg har greid og komme.
Mvh. Ivar