MORFINAVHENGIG // VEIEN GJENNOM AVRUSNING
Smerteproblematikk førte til at jeg ble "ufrivillig" avhengig av legemiddel, et A-preparat i høye doser. Jeg skal nå ut av det, og vil ta dere med gjennom det, og motivere andre i samme situasjon til å komme seg ut av det
Hei! Siden jeg ikke har så veldig mye å skrive om enda, så tenkte jeg å dele noen bilder av noe jeg har strikket. Har også pågående prosjekt, 5-6 ulike, hehe! Publiserer etterhvert som de pågående prosjektene er ferdig 🙂 Og så blir det masse blogging når jeg legges inn!
Har ganske mye mer, så jeg sparer litt til et annet innlegg 🙂 Ha en fin kveld videre
Nei, jeg syns det er feil å bruke ordnet «narkoman», eller det høres feil ut. Jeg ønsker ikke å bli kalt det, for jeg vet at samfunnet, eller da folk flest har et bilde eller en fasit på hvordan en narkoman ser ut. Du har kanskje også det?
Men definisjonen og betydningen av narkoman er for meg blitt noe helt annet enn før. Man både ser og hører om de som ligger ute på gata, eller som ikke har et sted å bo. Og det er fordi det er VELDIG tydelig at de er narkomane, det er noen mange ser hver eneste dag. Men de man ofte ikke ser, er de som har hjem, jobb, sine kjære, og et ganske så vanlig liv.
Jeg har som tidligere sagt at min avhengighet ikke er «selv valgt», det er blitt brukt av medisinske grunner som er forskrevet av lege, men det er blitt brukt over altfor lang tid, og blitt helt umulig å bare hoppe ut av.. Det må ganske mye behandling til, og kanskje over flere omganger siden det er 2 forskjellige preparater, og ganske høye doser.. Men jeg skal klare å komme meg ut av dette!
Og jeg håper jeg kan inspirere noen andre der ute til å ta tak i det, snakk med de du stoler på, og få den hjelpen du fortjener! Det er ingen som fortjener å være i en slik situasjon og ikke få hjelp!
Nå er det ca en uke igjen til jeg reiser avgårde og legges inn på rusklinikken, og dere kommer til å høre mye mer fra meg da 🙂
Ha en fin kveld videre, og god jul!
Det er jo ikke lenge igjen nå til jeg legges inn på rusklinikken, jeg er veldig spent og nervøs for hvordan det kommer til å gå. Jeg sliter nå med første nedtrapping hjemme, det er utrolig tungt når man gjør det selv hjemme. Planen var å starte litt på nedtrappingen før selve innleggelsen etter beskjed fra legen.. Jeg har vært under nedtrapping en liten stund, og det går dessverre ikke så veldig bra. Jeg har fremdeles mye vondt, og det er opp og ned med bedre og dårligere perioder. Noen dager har jeg ikke hatt noe annet valg enn å ta smertestillende en ekstra gang i døgnet, når smerten blir uutholdelig og når kvalmen kommer. Det er utfordrende med nedtrapping samtidig som smerten er så ustabil og noen ganger uforutsigbar. Og når jeg har måttet ta ekstra doser, så stresser jeg såklart med at jeg kanskje blir fri for tidlig.. Per resept jeg henter er hver fredag, og er for en uke av gangen. Håper jeg får slippe å være uten, og at det blir ordnet opp i.
Hvis det fortsetter på denne måten, så er jeg nødt til å gjøre hele nedtrappingen på rusklinikken, da er jeg alltid omgitt av helsepersonell som er der for å hjelpe meg igjennom avrusningen. Det er for tøft å gjøre det hjemme, og det håper jeg legen ser og er enig i. Det er et evig stress når det blir slik at jeg får vondt «en ekstra gang» for mye i døgnet, det ødelegger den nedtrappingsplanen der tablettene skal holde for en uke, med en maksgrense i døgnet. Vi får vel se, hvordan dette går.
Ellers, over til noe annet, så har jeg nettopp strikket ferdig «dis-genseren» med høy hals. Utrolig flott og behagelig genser, særlig nå på vinteren. Er strikket i garnet Alpaca bris fra Viking garn, og er perfekt for de som er sensitiv og lett får kløe 🙂 Tenker at jeg skal publisere tidligere gensere jeg har strikket, og kommende prosjekter! Har fått en del bestillinger, så er mye å gjøre i allefall. Legger ved et før – etter bilde av genseren med original hals, og med høy hals (Jeg ombestemte meg der, og ville ha høy hals istedenfor). Jeg har ikke fått festet de løse trådene og sydd fast under ermet enda 🙂
Dessverre blir det ikke så veldig mye blogging foreløpig, men noen innlegg blir det såklart, for poenget var i hovedsak å blogge når jeg blir innlagt på rusklinikk for avrusning. Men jeg opprettet bloggen allerede nå nylig for å gi dere en mulighet til å lese litt om avhengighet og for å kunne følge meg her når jeg skal legges inn den 2 januar, og videre i ettertid. Det blir nok muligens avrusning over 2 eller til og med 3 omganger.. Det kommer helt an på utviklingen og om behandlingen for sykdommen som forøvrig skaper smertene, vil fungere greit. Planen er i værtfall å gjennomføre avrusning i takt med behandling for sykdommen 🙂 Jeg må i allefall uansett godt ned i dose. Og jeg er motivert til å klare det, for det hadde vært fantastisk å ikke ha behov for det like mye/ofte, eller forhåpentligvis ikke ha behov for det i det hele tatt!
Du kan lese på mitt første innlegg, der jeg forteller litt om dette med avhengighet av sterke legemidler (A-preparat). Jeg ønsker jo å kunne dele min reise med dere gjennom avrusning og tiden som kommer etter. Det er viktig siden det er mange flere i en slik situasjon, som kanskje har en sykdom med mye smerter, eller som bare har blitt avhengig. Jeg selv fant ikke så mye å lese, basert på andres erfaringer. Og da kan jeg selv være den som skriver om dette åpent, og håpe at noen finner det nyttig eller spennende 🙂
Jeg vil også etterhvert skrive om denne sykdommen, og hvordan det har vært.
Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.
