Måned: mars 2020

Våknet opp nok engang med smerter, og fikk en ganske dårlig start på dagen.

Etter å ha holdt ut litt over en times tid, så avtar endelig smertene og jeg kan sette meg ned og bare puste lettet ut. Så blir jeg så bra at jeg tar frem dyson (trådløs støvsuger) og støvsuger nesten hele huset, samtidig som solen titter frem og gir god varme inn gjennom vinduene.

Herlig!

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Etterhvert står Stian opp også, og han hadde dessverre også en dårlig start på dagen. Vi kjørte etterhvert ut på matbutikken for å handle litt inn til helgen. Jeg sto for handlingen siden han var dårlig, men prøver å være ekstremt forsiktig siden jeg har tung astma og kroniske betennelser. I tillegg skal jeg jo kanskje få starte opp cellegiften allerede neste uke om jeg er heldig, og bør egentlig holde meg mest mulig unna butikker om det ikke er helt nødvendig.. Men noen sjanser tar jeg, og håper at min forsiktighet vil lønne seg.

Jeg tenkte at jeg ville gjøre dagen til Stian litt lysere, ved å overraske han litt ekstra med 2 monster-drikker, rislunsj, potetgull, og verdens beste is, nemlig «Litago frozen». Den er alltid en innertier, og løfter humøret litt ekstra! For meg er det viktig at han også har det bra, og synes det er fint å vise at jeg setter litt ekstra pris på han og gi noen overraskelser som jeg vet betyr noe for han, og som gjør dagen hakket bedre i hvertfall 🙂

Men også til meg selv måtte jeg handle akkurat det hadde lyst på i dag! Det ble både litago-is, 2 redbull, potetgull, og yoghurt på meg også. Jeg drikker en redbull hver dag, det er på en måte my kind of coffee. Og jeg som mange andre, «må bare ha» koffeindrikk hver dag, og ofte gjerne 2 bokser på en dag. Ikke bare fordi at det er koffein i det, men fordi det smaker godt! Det er noe som gjør meg geniunt glad, tilfredsstilt, og rolig (faktisk). Vi har alle våre ting som kan være en viktig faktor for hvordan dagen og humøret blir.

Min «greie» er redbull, da kan liksom dagen bare starte. Det er rart hvor viktig en «uviktig» ting kan være, og påvirke dagen positivt. Ja, det er litt skyldfølelse og dårlig samvittighet i det jeg betaler eller åpner en redbull. Haha, det er litt spesielt å føle det slik ovenfor en brus liksom, men det koster jo 30kr for hver boks.

Spons meg gjerne, sier ikke nei til det 😉

Jeg har blitt betydelig verre den siste uken, og våkner hver morgen med samme smerten, til ca samme tid.

Smertene er nesten helt uutholdelige på morgenen, og jeg blir svett og dårlig av det. Jeg sliter og kjemper ganske hardt for å klare å holde ut fram til morfinen virker, og den timen virker utrolig lang for meg. Ulempen oppi dette er at jeg nå snart skal trappe ned igjen, altså kommende mandag. Jeg har snakket med legen, og vi utsetter nedtrappingen med en uke dersom jeg nå til helgen ikke har blitt noe bedre igjen.

Jeg har så lite lyst til å dra på legevakt, og prøver derfor heller å stå i gjennom tiden før medisinen virker. Selvfølgelig, om jeg når det punktet der jeg ikke klarer mer, eller om jeg ikke klarer å smertelindre meg selv, så ringer jeg etter hjelp.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Akkurat nå syns jeg overhodet ikke det er greit at nedtrappingen skal «trumfe» alt annet, på hvilken som helst bekostning. Denne dårlige sykdoms perioden jeg er i akkurat nå, den krever all min energi. Og det som holder motet oppe er at det er kort tid til jeg endelig får prøve ut ny behandling.

Jeg har en ganske høy grense for hva jeg tåler, men nå er det en veldig hårfin linje før grensen er nådd.

Men jeg gleder meg veldig mye nå til å komme i gang med behandlingen! Og jeg gleder meg til å forhåpentligvis slippe så mye smerter. Jeg er helt avhengig av at behandlingen skal fungere hvis jeg skal klare å komme meg ut av morfinen.

Nå har jeg forresten klart å gå fra 24 tabletter om dagen, til 15 tabletter. Det er nesten 10 stk. Proud! 

De siste dagene har vært mer preget av smerte, det har begynt å øke på igjen. Jeg har ikke hatt noen god nytte av alle behandlinger som er prøvd ut i et år nå.

I dag kom endelig en telefon fra UNN, om at jeg skal starte på cellegiftbehandling snarest mulig. Og jeg som allerede er i faresonen for coronasmitte må da særlig være veldig forsiktig når behandlingen starter, da cellegift senker immunforsvaret kraftig. Men samtidig er det en veldig god ting for min kroniske sykdom, siden immunforsvaret «angriper seg selv».

Jeg ble veldig glad for at jeg endelig får riktig behandling, som er det beste alternativet for en vellykket behandling. Jeg har bare blitt verre igjen siste tiden, så dette var på tide 🙂

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Skal jeg klare å trappe ned mer nå, så MÅ jeg ha en fungerende behandling slik at jeg ikke må gå med så mye smerter!

Nå skal jeg strikke videre på neste bestilling. Dere hører fra meg igjen snart 🙂

«Det er mange som har forventninger, og får seg en skuffelse, nesten som ved likes. Men bursdager er jo noe annet. Eller?»

Ja, jeg ble 24 år i dag, og jeg skjønner ikke hvor tiden blir av. Selve dagen har ikke vært noe særlig annerledes, gjør ikke så stort utav bursdager lengere. Men det å få personlige bursdagsmeldinger og telefoner er alltid godt, og noe som jeg syns er viktig for at jeg skal føle meg bra på dagen min 🙂 Gaver er også veldig hyggelig å få, og det gjør jo såklart at bursdagene stikker seg ut mer enn en vanlig dag!

Jeg syns selv det er viktig og veldig stas å glede mine nære med hilsninger, gaver, og besøk når det lar seg gjøre. Akkurat nå med coronaviruset som herjer, så ønsker jeg helst ikke å dra noen steder, og besøk kan godt vente. Det får jeg ta igjen til neste år, når jeg fyller 25 år!

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

FACEBOOK GRATULASJONER

Hehe, facebook-hilsninger på bursdager er jo blitt mye mer vanlig enn en mer «personlig» hilsen via SMS. Men så er det faktisk veldig skuffende for mange som ikke får så mange hilsninger på facebook. Vi vet alle at det ofte ryr inn godt over hundre hilsninger hos mange av våre facebook-venner, og når man da selv mottar fra 20-40 stk på sin egen dag er det ikke til å unngå at man kjenner på et nederlag. Det er for mange som f.eks går på ungdomsskoler eller skoler generelt det er verst for, siden de alltid omgås masse mennesker. Mange blir jo nærmest flau over at de ikke får like mange som «alle andre», og syns det er vanskelig.

Litt som ved likes kanskje?

Og når man har bursdag «offentlig» på facebook så er det blitt vanlig å få nesten alle hilsninger der (og det har nok litt med å gjøre at man får opp varsel når en venn har bursdag). Da jeg selv gikk på ungdomsskolen,  fikk jeg godt over hundre til to-hundre som gratulerte meg på den tiden. Men i dag som voksen, så er det betydelig mindre, ned i 30 stk, og man legger godt merke til det. Slik var det i fjor også. Det kjennes litt leit ut faktisk, om jeg skal være helt ærlig! Og jeg har jo lagt merke til noen jeg selv bryr meg mye om, som jeg kanskje trodde ville gi meg en hilsen via telefon, sms eller facebook, som ikke har gjort det.

Hehe, joda. Jeg måtte bare nevne dette. Men stortsett er jeg veldig fornøyd med dagen, og har kosa meg 🙂

Hei! I dag var det en ganske tung start på dagen. Jeg våknet rundt 07-07:30 med litt smerter, og tok da morgendosen og sovnet igjen etter kort tid.

Når klokken var 10:45 våknet jeg igjen, da med enda sterkere smerter som nesten var uutholdelige. Jeg trengte neste dose, så Stian kjørte avgårde til apoteket og hentet ut morfindosene mine.

I mellomtiden var jeg veldig utålmodig, det å måtte finne seg i å kjenne på så voldsomme smerter er utrolig slitsomt. Plutselig senka det seg litt, og da kom Stian endelig hjem med medisinene.

Akkurat nå sitter jeg og hviler, for jeg kjenner meg ganske utslitt. Har legetime 14:30, og skal ta opp dette med å kanskje kunne trappe ut dolcontin først da den er den verste å slutte helt med. Å ta den sist blir litt dumt, for jeg kan heller trappe den ut i mens jeg enda bruker hurtigvirkende morfin i tillegg, og bruke det til min fordel! Skal også snakke om videre behandling.

Og i dag har jeg bursdag! Det har ringt noen ganger på telefonen, men jeg har ikke orket enda å snakke i telefonen. Jeg må bli litt bedre, også får jeg ringe opp alle senere i dag.

Ønsker alle sammen en fin dag! 🙂

Det har jeg opplevd en del ganger. Uutholdelig sterke smerter, som får meg til å ønske å ta livet av meg. Den følelsen er helt forferdelig! 

Og jeg vet at det finnes mange flere der ute som opplever dette, noen opplever det kanskje én gang, andre opplever det kanskje mange ganger.

Jeg hadde mitt forrige tilfelle tidligere i dag, svette-dråper rant nedover ansiktet, og nedover nakken. Genseren var gjennomvåt, jeg ble helt utbrent. Buk/magesmertene var voldsomt kraftige, og jeg datt nesten bort 5-6 ganger. At det nesten svartnet helt flere ganger. Og ønske om å ta mitt eget liv var tilstede når det sto på, jeg tror ikke jeg hadde holdt ut i mer enn 1 time uten å svime av. Jeg kjempet veldig med meg selv hele veien for å ikke besvime.

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Heldigvis gikk det over etter rundt 50 minutter, og de minuttene var veldig lange og tøffe.

Jeg har vært borti dette før, å ha så sterke smerter at jeg får sterke selvmordstanker. Jeg skal heldigvis til legen på mandag, og snakke om neste steg i behandlingen mot den kroniske inflammatoriske sykdommen. Det skulle være intravenøs cellegift behandling som var neste, men ulike leger har ulike meninger. Og akkurat nå er jeg satt på en behandling som tidligere har vært et veldig mislykket forsøk, og som ikke har hatt noen effekt.

Jeg er NØDT å få en annen behandling nå etter 1 år med sterke smerter, og masse plager. Særlig når jeg er under nedtrapping av morfin og skal helt av det. Slik det er nå, så tror jeg ikke det ville gått så bra uten morfin som en del av smertelindringen min. Men vi får vel se hva som er det neste steget. Jeg kommer til å oppdatere dere om det etterhvert.

Man kan jo ikke stå på morfin for alltid heller, og jeg blir utrolig lettet om jeg får slippe så mye smerter og plager i nærmeste fremtid.

Og jeg som hadde time hos smerteklinikken i slutten av mars, den er nå avlyst fordi de måtte stenge hele avdelingen grunnet korona-viruset.

God helg til alle, og ta vare på hverandre i denne tiden! 🙂

Nå begynner det å bli en liten stund siden sist jeg publiserte et innlegg. Det har vært lite motivasjon og litt skrivesperre.

Jeg har begynt å tenke veldig mye på dolcontin (langtidsvirkende morfin) som jeg også står på, jeg skal jo av den etter at jeg har kommet meg av ketorax (hurtigvirkende morfin). Jeg begynner å stresse litt og grue meg, for dolcontin er den verste å gå av grunnet lengere halveringstid, abstinensene varer lengere, og de kommer mye senere enn når man slutter på hurtigvirkende morfin.

Jeg begynner å lure på om jeg burde bli kvitt dolcontin først, i mens jeg enda står på en god dose ketorax, og bruke det som en slags fordel. At den kan dempe noen abstinenser når jeg går av dolcontin. Siden den er verst å gå av, så burde jeg ta den først. For når abstinensene er mer kortvarig på ketorax så blir den litt enklere å gå HELT i null med. Hvis jeg lar dolcontin være det siste jeg går av, så kommer jeg til å ha det enda verre når jeg går helt i null.

Dette må jeg ihvertfall ta opp med legen når jeg skal dit neste gang!

Ellers, så strikker jeg som bare det! Har jo noen bestillinger jeg skal bli ferdige med, også skal jeg jo selv ha en genser 😉 Egostrikk er noe av det beste, man får aldri nok heller.

Ble ikke noe bilder denne gang, jeg får bli flinkere å dele bilder, om så det bare er av meg selv! Hverdagen er jo ikke sååå spennende akkurat.

Først og fremst..

Dette temaet er altfor tabu, og jeg har sagt det før, vi må bryte det opp, få det ut og frem i lyset. Avhengighet er en veldig alvorlig sykdom, særlig når avhengigheten kan ødelegge liv på flere måter! Hjelp meg å dele, hjelp meg å nå ut til flere. Kampen mot rusavhengigheten er en forferdelig kamp, og man kan klare det, men vi trenger mer forståelse og åpenhet om det.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har vært litt fraværende den siste tiden. Jeg har delt veldig mye med dere, jeg gir dere alt jeg har å by på. Ærligheten, tøffe tider, gode stunder, og morfinavhengigheten. Mitt liv, akkurat nå.

Jeg kjemper en hard kamp mot «den andre meg» om jeg kan si det slik.

For ved avhengighet så har man to sider. Den som er avhengig, og kjemper med alt for å holde avhengigheten i sjakk. Også har man den ekte siden, med alle gode kvaliteter og alle ting man brenner for, og de ekte følelsene.

Jeg fikk speilet dette veldig godt i dag hos min terapeut, disse to sidene. Det er meg, også er det avhengigheten min, det er som to ulike personligheter.

Det er mange små, men betydelige utfordringer knyttet til en avhengighet. Mange vaner og rutiner som hører til det, og det å ha  kontroll. Det kan være veldig slitsomt!

Før jeg selv ble avhengig hadde jeg som mange andre, noen fordommer, og jeg visste lite om hva det ville si å være rusavhengig. Trodde ikke det inneholdt så enormt mye mer. Det er hundre ganger verre enn jeg forestilte meg!

Synd at jeg ikke tok det mer på alvor når jeg selv måtte begynne med morfin, jeg bare tok det når jeg måtte, det var for vondt. Jeg tenkte bare at når den tid kommer at jeg ikke trenger tablettene lenger, så trapper jeg bare ned. Det er ikke «bare bare» altså.

Men så har jeg blitt mye rikere av erfaringen jeg får ved å gå i gjennom dette, og mye mer forståelse.

Jeg skal heldigvis inn til smerteklinikken i slutten av mars, og de skal hjelpe meg med smertene, og finne en ok løsning for meg 🙂

Forhåpentligvis kommer jeg til å bli bedre, og får enda bedre behandling.

Jeg er glad for at jeg har forståelse fra folk rundt meg! Det er det faktisk ikke alle som opplever, dessverre.

– Elisabeth