MORFINAVHENGIG // VEIEN GJENNOM AVRUSNING

Verre enn jeg trodde; Det var i april 2019, at jeg fikk veldig sterke magesmerter.. Det var den gangen alt startet, vi (legen og meg) prøvde lenge å unngå at jeg skulle settes på morfin, men jeg var ut og inn av legekontor, legevakt, sykehus hele tiden. Det var ikke holdbart lenger, og legen så ikke noen annen løsning enn å skrive ut ketorax (samme/likt oxynorm). 

Jeg var kun lettet når jeg endelig selv kunne ta kontrollen over smertene ved å kunne smertelindre meg selv når det trengtes. Men smerten var jo der nesten konstant, men i allefall hver eneste dag, og da var det en lettelse når jeg ikke lenger var nødt til å ringe ambulanse, legevakt osv.

Tablettene finnes kun i 5mg tabletter, og jeg brukte 10mg x 1 daglig i en liten stund. Etterhvert som alle månedene gikk så eskalerte forbruket MYE, det er snakk i litt over en 20pk om dagen (ja, det er sykt).. En god stund før jeg nådde det punktet (da jeg brukte ca en halv pakke om dagen), så tok jeg kontakt med lege og uttrykte bekymring over at forbruket økte så mye over tiden, og det ble jo slik når utredninger på dette hadde veldig lang kø og man utvikler høy toleranse over tid og trenger etterhvert høyere dose for å få samme smertestillende effekt, men jeg måtte til slutt bare finne meg i å måtte vente, som sikkert mange andre også må.. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg fikk etterhvert tid til utredningen i september og oktober, og det hele startet 1 april med flere akutte innleggelser. Jeg sendte klager, og min fastlege sendte dobbelt med Ø-hjelps henvisninger til flere ulike sykehus, både nord og sør med begrunnelsen at magesmertene var altfor store, prøvesvarene var forferdelig dårlige, og morfinforbruket var blitt for mye, jeg var blitt avhengig. Det hjalp jo på den siste sendte henvisningen, hvor jeg litt snarere fikk tid til utredning og MR. 

Det forbruket jeg var på, bekymret meg litt mindre etterhvert.. For avhengigheten ble mindre viktig når smerten var så høy at jeg «uansett» måtte bruke det. Hvorfor var det så farlig at jeg var avhengig når jeg likevel måtte bruke morfin fast nå? Så det at jeg var avhengig hadde ingenting å si liksom, jeg måtte bruke det for å ha det bra. 

Så kommer jeg til det punktet hvor jeg blir satt på en første-behandling for selve årsaken som gir smerter, og jeg innså litt mer og mer at nå er det nok ikke lenge igjen til jeg må av morfinen, og det ga meg en skikkelig klump i magen og jeg innså at avhengigheten var mye verre enn jeg trodde. 

Så, her er jeg i dag og er akkurat nå under nedtrapping av smertestillende som mange vet. Og det syns jeg både er veldig tøft å være oppi og det å skulle gjennomføre det. Ikke bare er det ketorax jeg skal av, jeg bruker også en langtidsvirkende smertestillende (depottabletter) som heter dolcontin, den må jeg også komme meg av til slutt. 

Hei 🙂

Ønsker du en ny header? Jeg tar i mot bestillinger på det nå, ønsker du det, kan du sende en mail til [email protected]

Vi blir enige om alt av bilder, design, farger, bakgrunn, font osv. Bare ta kontakt! 

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

INNLEGG SKREVET PÅ FREDAG

I dag (fredag) trappet jeg ned enda en tablett til, og det har gått veldig greit. Men jeg sover en del gjennom de laveste dosene jeg er på nå, mest for å unngå mye ubehag, men man blir veldig sliten også. 

Etterhvert så vil jo enda en tablett trappes ned fra f.eks ettermiddagsdosen, og jeg kommer ikke til å kunne sove gjennom alt. Det blir ikke noe lettere, men vanskeligere! Abstinensene vil vise seg mer og mer gjennom nedtrappingen, og siste tredjedel vil være den vanskeligste biten å komme i gjennom. Det er jo litt demotiverende at det blir vanskeligere og vanskeligere istedenfor lettere og lettere, men jeg har ikke noe valg uansett. Jeg blir nok å måtte finne en type aktivitet når uroen blir å melde seg oftere, strikking hjelper godt på uroen, men jeg vet ikke fram i tid hvordan det blir når uroen blir enda sterkere og når de fysiske abstinensene blir mer og mer tilstede..

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg håper morgendagen blir bra, og at jeg takler den nye nedtrappingen de kommende dagene! Jeg oppdaterer dere 🙂 

Jeg la ut et innlegg tidligere i dag som handlet om mitt forbruk av morfinen, når det startet og hvordan det eskalerte i forbruket. Det ønsket jeg å fortelle om, slik at dere skulle skjønne hvor mye det er snakk i, og hvor sinnsykt lang vei jeg har å gå under avrusningen. 

Innlegget ble veldig detaljert på alt, men jeg måtte trekke det tilbake og redigere det. Jeg må tenke meg om før jeg publiserer noe slikt, for medisinering er individuelt fra person til person, og jeg ønsker på ingen måte å påvirke noen! Jeg blir å vurdere et slikt innlegg pånytt etterhvert, og «filtrere» ut det som ikke er veldig nødvendig for alle å vite.

Ha ei god helg videre! 🙂

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Hei!

Jeg har en tanke om å gi dere litt mer innblikk på alt rundt rus og avhengighet. Det kan jo være litt vanskelig for de utenfor å forstå de små viktige tingene som har en stor betydning i avhengigheten og nedtrappingen min. Sånt som type medisiner, dosering, virkning og hva som er vanlige doser kontra det jeg står på. For det er egentlig litt vanvittige doser, og det er mange innenfor helsepersonell som får seg et sjokk over mitt daglige bruk. Og det har så mye å si hva man står på og hva man tåler, og hva det er i kroppen som gjør at du blir fysisk avhengig og hvor sinnsykt stor betydning det har for psyken, og det daglige liv. Det har SÅ mye innvirkning, og det er nok vanskelig for mange å forstå akkurat hvor mye det egentlig er snakk om, det er så vanskelig å forestille seg.. 

Jeg skal lage dere en oversikt, og gi dere et mye bedre innblikk på det jeg står på. Også ønsker jeg virkelig å forklare dere alt som betyr noe både under nedtrapping og når man i det helet att starter på et A-preparat og hva det er som egentlig gjør at man må øke og øke dosering.. Det kan dessverre gå for langt! 

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Jeg blir å lage et oversiktlig innlegg om dette, og forklare en god del for dere! 🙂 

En ny avgjørelse ble tatt.. Jeg skulle hjem. 

Dette har vært et tema i noen dager, at jeg kan ta den første nedtrappings biten hjemme, da det er mulig å klare det. Det blir ikke noe stopp i prosessen uansett, jeg må ned i dose. 

Planen er at på et visst punkt, så må jeg legges inn igjen. Da jeg skal trappe helt av til null, og når de aller aller tøffeste dagene kommer uten noen medisin. Jeg har jo først og fremst korttidsvirkende medisin som jeg må ned på, og ut av først. Der brukte jeg over maksdose, og er nå på ca eller litt over maksdose, etter en del nedtrapping over 6 dager. Og den tar sin tid å komme ned på pågrunn av den høye dosen. Og så er det den langtidsvirkende, som jeg enda bruker høy dose av.. Den skal helt bort etter den første medisinen, så det er mye som skal gjøres fortsatt. Det er så utrolig synd at man er nødt til å stå i det, det er ikke så enkelt.. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Jeg kommer som planlagt til å fortsette bloggingen gjennom hele prosessen uavhengig om jeg er hjemme eller på rusklinikken. Jeg må kjøre løpet ut, og syns det er veldig viktig! Det er altfor mange der ute som ikke får hjelp, og som ender opp med å dø av overdose som kunne vært unngått. Det er dessverre en del som søker hjelp, og som ikke får plass.. Har ikke statistikken her og nå, men har lest en del om det. Så jeg vil i værtfall blogge videre både på tøffe dager og på bedre dager, det skal være ærlig og det skal være ekte! 

Jeg hadde aldri reist hjem dersom det ikke var forsvarlig, og jeg kan når som helst få hjelp når det trengs. Jeg fikk startet på nedtrappingen på klinikken, og fortsetter nå hjemme helt til det nesten blir umulig å stå i det, da kommer jeg til å dra tilbake dit hvor det er best å være i en slik fase av nedtrappingen/avrusningen.

Noen ting blir så latterlig små, og en liten bagatell, nå når jeg er på avrusning. Ikke alt såklart, men enkelte ting man ofte klager over.. Og noen ting som har vært tøft, blir så mye mindre..

Det å gå av morfin er noe av det vanskeligste man kan gjøre, og det jeg står oppi nå er så sinnsykt hardt, og det blir ikke noe bedre heller, for det er så lang vei igjen å gå for å komme meg av morfinen.. Hadde dosen vært lavere så hadde det kunne gått mye fortere. Jeg klarer enda ikke å forstå hvordan noen har klart å fullføre en lang avrusnings prosess. Man blir vel aldri helt klar, men man bare «er» i nuet og går gjennom det.. Plutselig er dagen kommet hvor man skal hjem, og man innser at man har klart det.. Jeg vet ikke, tiden får vise. Er uansett veldig vanskelig å tro at man skal takle det, når man står i det!

Jeg kommer til å skrive rett fra hjertet, og de tankene som er i det jeg skriver. Jeg prøver å holde bloggen mest mulig innholdsrik, og tror nok at det alltid vil være noe å fortelle og skrive om framover 🙂

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker