Jeg har blitt betydelig verre den siste uken, og våkner hver morgen med samme smerten, til ca samme tid.
Smertene er nesten helt uutholdelige på morgenen, og jeg blir svett og dårlig av det. Jeg sliter og kjemper ganske hardt for å klare å holde ut fram til morfinen virker, og den timen virker utrolig lang for meg. Ulempen oppi dette er at jeg nå snart skal trappe ned igjen, altså kommende mandag. Jeg har snakket med legen, og vi utsetter nedtrappingen med en uke dersom jeg nå til helgen ikke har blitt noe bedre igjen.
Jeg har så lite lyst til å dra på legevakt, og prøver derfor heller å stå i gjennom tiden før medisinen virker. Selvfølgelig, om jeg når det punktet der jeg ikke klarer mer, eller om jeg ikke klarer å smertelindre meg selv, så ringer jeg etter hjelp.
Akkurat nå syns jeg overhodet ikke det er greit at nedtrappingen skal «trumfe» alt annet, på hvilken som helst bekostning. Denne dårlige sykdoms perioden jeg er i akkurat nå, den krever all min energi. Og det som holder motet oppe er at det er kort tid til jeg endelig får prøve ut ny behandling.
Jeg har en ganske høy grense for hva jeg tåler, men nå er det en veldig hårfin linje før grensen er nådd.
Men jeg gleder meg veldig mye nå til å komme i gang med behandlingen! Og jeg gleder meg til å forhåpentligvis slippe så mye smerter. Jeg er helt avhengig av at behandlingen skal fungere hvis jeg skal klare å komme meg ut av morfinen.
Nå har jeg forresten klart å gå fra 24 tabletter om dagen, til 15 tabletter. Det er nesten 10 stk. Proud!
