Som paracet mot influensa

Et lite innlegg om fysisk avhengighet- hvorfor skjer det, og hva skjer?

Visste du forresten at morfin og heroinavhengighet er «det samme»? De er veldig like. 

Når man bruker morfin over lengre tid, så er det slik at man blir avhengig, som mange vet. Hvordan skal jeg forklare det.. Det er «reseptorer» eller «opioid-reseptorer» i kroppen som blir aktivert ved morfin bruk, og når det blir brukt over lang tid, så vil disse reseptorene etterhvert bli stående og «forvente» morfinen hele tiden. Og antall reseptorer øker når dosen økes. Hadde man i starten tatt f.eks 3 tabletter hver dosering, så ville man kanskje blitt noe overdosert om ikke det var nok opioid-reseptorer for å ta i mot, men det ville da etterhvert dukket opp flere slik at en skal «tåle» det. Veldig vanskelig å forklare det. Dette gjør at man utvikler toleranse, og derfor øker man ofte dosen fordi den effektive effekten avtar etterhvert.

Det man kjenner først ved fysisk avhengighet kan være litt forvirrende, noe det var for meg i starten. Jeg husker at jeg en dag våknet, og ikke hadde særlig sterke smerter- og hadde dermed ikke behov eller grunn for å ta smertestillende. Men samtidig kjente jeg en influensa følelse, svettet, frøs og hadde litt feber. Det ble jo verre og verre utover dagen, og tanken slo meg- var jeg blitt avhengig? Jeg testet det, jeg tok to tabletter slik jeg alltid brukte å ta. Hele «influensaen» forsvant, jeg hadde ikke feber, ingen svette og jeg var i kjempe fin form. Jeg hadde ikke lenger noe bivirkninger som døsighet, og hadde heller ikke noe rus følelse.

Jeg tenkte ikke så mye mer over det, helt til det var vanlig å våkne slik hver eneste dag med sterke smerter og «influensaverk», og når jeg etterhvert måtte øke dosen for å bli like godt smertelindret. Ja, da skjønte jeg at jeg var blitt avhengig. Jeg stresset ikke veldig over det, for det var ikke så farlig når jeg likevel måtte bruke dette for smerten. Hvorfor hadde det noe å si om jeg var avhengig av det da? Men jeg så ikke faren ved den økende dosen, jeg måtte bare ta det.

Det ble som når man tar paracet ved feber og verk i kroppen. Bare at jeg nå hadde mange aktive reseptorer som måtte ha morfin for at jeg skulle føle meg «normal» og i helt vanlig form. Jeg økte dosen betraktelig mye som jeg har skrevet om, og det var dosen som måtte til for at smerten skulle forsvinne og for at jeg skulle føle meg helt normal.

Uansett. Når man skal ned i dose, så er det plutselig en eller flere reseptorer som ikke får sin dose, og det skaper abstinenser. Etter litt tid hvis nedtrappings-dosen holdes, så forsvinner en reseptor- fordi den ikke trenger å være der lenger, da dosen er blitt lavere. Og det samme skjer igjen ved ny nedtrapping, og alle abstinensene tilsier at man MÅ ha mer, slik at man på en måte dekker behovet til den reseptoren. Helt til slutt vil det altså ikke være noen slike reseptorer igjen, og man vil ikke lenger ha det fysiske ubehaget (abstinenser).

Håper det var forståelig, har prøvd å forklare litt enkelt hvordan det er, men det er såklart mye mer man kan si om den fysiske avhengigheten. Det er jo en del å sette seg inn i, men det er altså dette i hovedsak som skaper den fysiske avhengigheten. Og det er en annen ting med psykisk avhengighet, som kan være vond å vende.

– Elisabeth