Sammendrag 2-18 januar (del 2) «mørke tanker»

Her kommer del 2 av sammendraget (2-18 januar). Se forrige innlegg for å lese del 1

Siste avsnitt fra DEL 1; Fredag, lørdag og søndag gikk langsomt.. Jeg hadde allerede masse tanker og planer om å dra hjem da jeg ikke følte meg så bra der jeg var. Det var så utrolig tungt psykisk, og jeg var i ganske dårlig form den helga. Det eneste som holdt meg igjen akkurat da var at jeg ikke hadde noe medisin hjemme, ingen plan med lege. Og jeg tenkte at det kanskje ville bli bedre på mandagen når jeg kunne snakke med legen på klinikken, og når jeg skulle møte min «behandler» og min psykolog.

DEL 2; Mandagen kom, og jeg var spent på alle møtene jeg hadde. Samtalen med min behandler var god, vi fikk snakket sammen om alt, og hvordan jeg ønsket at oppholdet skulle være og at jeg skulle ha tett oppfølging. Rett etter dette møtet skulle jeg til psykologen. Hun var veldig imøtekommende og god å snakke med, hun var ung, og vi kom godt overens. Vi gikk litt gjennom tidligere hendelser i livet, som kunne ha innvirkning på psyken når jeg nå var i en sårbar situasjon under nedtrappingen. Det var utrolig godt å snakke ut om alt jeg trengte, og hun ønsket å følge meg tett opp gjennom oppholdet mitt der. Hun ønsket også at jeg skulle ha god oppfølging når jeg kom hjem, noe som er veldig viktig da avrusningen kan «slite meg ut» psykisk, noe jeg har kjent mye på. Det er virkelig en berg- og dalbane! De mørke tankene jeg hadde ble litt lysere etter å ha snakket med henne..

Når jeg sier mørke tanker, så mener jeg selvmordstanker. Nei, det er ikke noe jeg selv ønsket å tenke altså, men de kom helt automatisk når jeg så «den lange veien» jeg hadde foran meg, hva jeg ble å gå i møte, alle abstinensene jeg måtte i gjennom, smertene, alt. Det ble en slags frykt for å skulle leve i gjennom denne perioden jeg hadde foran meg, det er nok ingen som ønsker det. Heldigvis er det bare tanker, og det skal heller IKKE bli en handling ut av det, det vil jeg være tydelig på. Men det er derfor viktig med oppfølging, og ikke minst viktig å bare si det som det er når slike tanker oppstår, sånn at man kan snakke om det med noen man er trygg på. Tro meg, det hjelper!

Etterhvert fikk jeg møte en annen lege enn jeg hadde i starten, som jeg hadde bedt om, og syns det gikk mye bedre. Vi skjønte hverandre og var veldig enige i hvordan vi skulle legge planen, og hvordan vi skulle gå frem videre med nedtrappingen. Jeg følte meg hørt, på ordentlig. Hun skjønte meg veldig godt, og syns jeg hadde et høyt forbruk av morfinpreparater, derfor var det viktig for meg at nedtrappingen ble tatt litt mer «hensyn» til, siden jeg har kjent smerteproblematikk og hadde en stor del å trappe ned. Jeg ville ikke at det skulle gå alt for fort bare fordi at dosen min var høy, for meg så var den dosen like vanlig som at 1 tablett er vanlig for andre- med samme effekt, pågrunn av toleranseutvikling. Jeg kommer forresten til å skrive et eget innlegg angående toleranseutvikling, og hva det egentlig er som skjer fysisk når man bruker det over tid, samt hva som skjer når det skal trappes ned (hva som egentlig forårsaker sterke abstinenser).

Jeg og legen ble enig i å ta en til to dager om gangen, og se hvordan jeg kom til å takle den neste nedtrappingen. Jeg skulle nå ned 2 tabletter til, istedenfor 4(!). Men ut dagen fikk jeg enda bruke samme dosering, men den neste dagen som kom, så var det en tablett mindre på morgendosen og ettermiddagsdosen, jeg gruet meg veldig, men måtte bare holde ut.

DEL 3 kommer i morgen, eller senest mandagen. 

God natt fra meg 🙂

– Elisabeth