Dette er siste del av hele sammendraget.
Siste avsnitt fra DEL 3; Enda en ny dag kom, og i dag våknet jeg veldig dårlig igjen med feber og det som hører til. Jeg kjente en ekstra sterk følelse av hjemlengsel i dag, og tenkte at jeg kanskje kunne klare meg hjemme, hvis nedtrappingen kunne gå rolig, slik at jeg kunne takle det.. Den nedtrappingen som gjøres på rusklinikken kunne jeg aldri gjort hjemme, da man må ha mye mer overvåkning gjennom en så hard prosess.
Jeg var så utrolig fram og tilbake på om jeg skulle dra hjem, eller om det beste var å holde ut på rusklinikken i en måned.
DEL 4; Det endte med at jeg bestemte meg for å dra hjem, jeg klarte ikke være her lenger. Jeg hadde en lang samtale med legen og behandleren om dette, og de ville være helt sikre på at jeg tok det riktige valget for meg. Jeg fikk sterke anbefalinger om å bli værende og fullføre innleggelsen, men samtidig så visste jeg jo at det uansett måtte tilbake siden nedtrappingen skulle taes i mer enn en omgang der. Jeg tenkte derfor at jeg kunne klare dette hjemme, i værtfall 2/3 ville jeg prøve å få til hjemme. De ville også at jeg skulle ha et godt støtteapparat rundt meg når jeg kom hjem, og det skal fastlegen min ordne med.
Vi ble etterhvert enige om at jeg ble skrevet ut, og jeg fikk med medisinene hjem for den dagen. Jeg ringte min samboer og fortalte at han måtte komme å hente meg, for nå skulle jeg hjem. Jeg var så glad, og gledet meg så mye til å se han igjen, og ikke minst mine to katter! Jeg pakket alt og gjorde klart til hjemreise, tiden gikk sakte. Men plutselig kom bilen kjørende inn på området, og jeg fikk endelig dra. Det var så godt å se han, jeg kjente på en veldig stor lettelse.
Dagene hjemme har gått veldig greit, og det er jo såklart noe roligere nedtrapping som jeg kan klare å takle. Jeg har mange nedturer også, blir fortere sint, lei meg, og rastløs. Men det hører med, sånn er det bare. Det er jo heldigvis gode dager også! Nå ser jeg frem til neste uke når jeg skal møte en ny kontakt innenfor rus- og psykiatri tjenesten, og håper at det kan være til god hjelp. Jeg skal også henvises til VOP, for å ha jevne timer hos psykolog i tillegg. Neste nedtrapping skjer den 27 januar, og jeg kommer da til å skrive om hvordan det går. Kjenner at jeg gruer meg veldig til det, det er jo ikke noe jeg kommer til å like.. Men jeg må stå i det, jeg må klare det!
Får se om jeg lager flere slike sammendrag f.eks hver måned. Men jeg kommer uansett til å publisere innlegg jevnt hele tiden, både om dette temaet og om andre ting 🙂
– Elisabeth
