PS: Pågående innlegg! Jeg blir å dele det inn i flere deler.
DEL 1; Hvordan har det gått siden 2 januar? Noe er skrevet litt om i tidligere innlegg, men det aller meste har vært utelatt, så jeg ønsker å gi dere et helt sammendrag siden innleggelsen og frem til nå. Og jeg vil lage flere slike sammendrag av f.eks 1-2 uker om gangen 🙂
Jeg ble jo innlagt på rusklinikk den 2 januar, og skulle starte avrusning/nedtrappingen der, og være innlagt i en måned.
Den første dagen, når jeg ankom rusklinikken fikk jeg først møte noen ansatte og måtte sette alle mine ting fra meg på et oppbevaringsrom, før jeg etterhvert fikk meg et rom hvor jeg skulle bo de neste 4 ukene. Jeg husker at jeg ble litt skuffet fordi jeg hadde noe høyere forventning til hvordan rommet så ut. Sengen var liten, ikke særlig behagelig, speilet på badet var «bølgete» fordi det var et «uknuselig speil», slik at ingen kunne skade seg selv eller andre. Det var vanskelig å se seg ordentlig i speilet, og det var ikke noe kontakter på badet for å plugge hårføneren og rettetanga i, helt til jeg etter noen dager fant ut at de var høyt oppe over et lite skap. Toalettrullene hadde stått fremfor de hele tiden, så jeg fant det ut når jeg trengte nytt påfyll med toalettpapir!
Jeg hadde ikke fått tingene mine enda, annet enn telefonen, snusboksen, og astmamedisinen (fikk hente ut det mest nødvendige aller først). Litt utover kvelden fikk jeg hentet et nytt skift med klær, og noen toalettartikler.
Ved innkomst samtale med legen ble det satt opp en 3 dagers plan for hvordan nedtrappingen skulle være. Og som noen vet fra tidligere innlegg når jeg var innlagt, så fikk jeg en nokså tøff start på nedtrappingen. Jeg skulle første dag ned totalt 4 tabletter, og 4 nye dagen etter der igjen. Det var ikke bare jeg selv som syntes det var en tøff start altså, jeg fikk høre det av andre også. Min første morgen var jo forferdelig da de ikke hadde fått inn medisinen min som jeg skulle trappe ned, den var ikke ordnet i forkant av innleggelsen slik det egentlig skulle være. Jeg måtte derfor vente på den i 4 timer, og abstinensene viser seg alltid på morgenen når jeg har sovet, og ikke tatt tablettene på en stund.
Senere utpå dagen ordnet det seg og jeg fikk det jeg skulle ha. Det ble mye lettere da, men det var såklart ubehag siden jeg nylig hadde trappet ned. Det ble noe feber, veldig høy puls, svette, frostrier og verk i kroppen, og psyken var ikke så veldig god. Psyken var nok det verste der og da, og det begynte å komme tanker som ikke skulle være der.
Jeg fikk etterhvert alle tingene mine inn på rommet, og to av de ansatte der måtte da gå gjennom alt jeg hadde, alle klær, sømmer, lommer osv. Jeg ble fratatt energidrikke (det er ikke så bra når man under nedtrapping kan få høy puls og ujevn hjerterytme, høyt blodtrykk osv), de tok også saks, nål, pinsett og barberhøvel. Det man kunne stikke seg på. Jeg fikk heldigvis beholde strikkepinnene mine, jeg tok jo med en hel haug! Jeg var redd et lite øyeblikk der for at de skulle ta fra meg de.
Fredag, lørdag og søndag gikk langsomt.. Jeg hadde allerede masse tanker og planer om å dra hjem da jeg ikke følte meg så bra der jeg var. Det var så utrolig tungt psykisk, og jeg var i ganske dårlig form den helga. Det eneste som holdt meg igjen akkurat da var at jeg ikke hadde noe medisin hjemme, ingen plan med lege. Og jeg tenkte at det kanskje ville bli bedre på mandagen når jeg kunne snakke med legen på klinikken, og når jeg skulle møte min «behandler» og min psykolog.
DEL 2 «mørke tanker» kommer snart.
– Elisabeth
