År: 2020

Jeg la ut et innlegg tidligere i dag som handlet om mitt forbruk av morfinen, når det startet og hvordan det eskalerte i forbruket. Det ønsket jeg å fortelle om, slik at dere skulle skjønne hvor mye det er snakk i, og hvor sinnsykt lang vei jeg har å gå under avrusningen. 

Innlegget ble veldig detaljert på alt, men jeg måtte trekke det tilbake og redigere det. Jeg må tenke meg om før jeg publiserer noe slikt, for medisinering er individuelt fra person til person, og jeg ønsker på ingen måte å påvirke noen! Jeg blir å vurdere et slikt innlegg pånytt etterhvert, og «filtrere» ut det som ikke er veldig nødvendig for alle å vite.

Ha ei god helg videre! 🙂

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Hei!

Jeg har en tanke om å gi dere litt mer innblikk på alt rundt rus og avhengighet. Det kan jo være litt vanskelig for de utenfor å forstå de små viktige tingene som har en stor betydning i avhengigheten og nedtrappingen min. Sånt som type medisiner, dosering, virkning og hva som er vanlige doser kontra det jeg står på. For det er egentlig litt vanvittige doser, og det er mange innenfor helsepersonell som får seg et sjokk over mitt daglige bruk. Og det har så mye å si hva man står på og hva man tåler, og hva det er i kroppen som gjør at du blir fysisk avhengig og hvor sinnsykt stor betydning det har for psyken, og det daglige liv. Det har SÅ mye innvirkning, og det er nok vanskelig for mange å forstå akkurat hvor mye det egentlig er snakk om, det er så vanskelig å forestille seg.. 

Jeg skal lage dere en oversikt, og gi dere et mye bedre innblikk på det jeg står på. Også ønsker jeg virkelig å forklare dere alt som betyr noe både under nedtrapping og når man i det helet att starter på et A-preparat og hva det er som egentlig gjør at man må øke og øke dosering.. Det kan dessverre gå for langt! 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg blir å lage et oversiktlig innlegg om dette, og forklare en god del for dere! 🙂 

En ny avgjørelse ble tatt.. Jeg skulle hjem. 

Dette har vært et tema i noen dager, at jeg kan ta den første nedtrappings biten hjemme, da det er mulig å klare det. Det blir ikke noe stopp i prosessen uansett, jeg må ned i dose. 

Planen er at på et visst punkt, så må jeg legges inn igjen. Da jeg skal trappe helt av til null, og når de aller aller tøffeste dagene kommer uten noen medisin. Jeg har jo først og fremst korttidsvirkende medisin som jeg må ned på, og ut av først. Der brukte jeg over maksdose, og er nå på ca eller litt over maksdose, etter en del nedtrapping over 6 dager. Og den tar sin tid å komme ned på pågrunn av den høye dosen. Og så er det den langtidsvirkende, som jeg enda bruker høy dose av.. Den skal helt bort etter den første medisinen, så det er mye som skal gjøres fortsatt. Det er så utrolig synd at man er nødt til å stå i det, det er ikke så enkelt.. 

Jeg kommer som planlagt til å fortsette bloggingen gjennom hele prosessen uavhengig om jeg er hjemme eller på rusklinikken. Jeg må kjøre løpet ut, og syns det er veldig viktig! Det er altfor mange der ute som ikke får hjelp, og som ender opp med å dø av overdose som kunne vært unngått. Det er dessverre en del som søker hjelp, og som ikke får plass.. Har ikke statistikken her og nå, men har lest en del om det. Så jeg vil i værtfall blogge videre både på tøffe dager og på bedre dager, det skal være ærlig og det skal være ekte! 

Jeg hadde aldri reist hjem dersom det ikke var forsvarlig, og jeg kan når som helst få hjelp når det trengs. Jeg fikk startet på nedtrappingen på klinikken, og fortsetter nå hjemme helt til det nesten blir umulig å stå i det, da kommer jeg til å dra tilbake dit hvor det er best å være i en slik fase av nedtrappingen/avrusningen.

Noen ting blir så latterlig små, og en liten bagatell, nå når jeg er på avrusning. Ikke alt såklart, men enkelte ting man ofte klager over.. Og noen ting som har vært tøft, blir så mye mindre..

Det å gå av morfin er noe av det vanskeligste man kan gjøre, og det jeg står oppi nå er så sinnsykt hardt, og det blir ikke noe bedre heller, for det er så lang vei igjen å gå for å komme meg av morfinen.. Hadde dosen vært lavere så hadde det kunne gått mye fortere. Jeg klarer enda ikke å forstå hvordan noen har klart å fullføre en lang avrusnings prosess. Man blir vel aldri helt klar, men man bare «er» i nuet og går gjennom det.. Plutselig er dagen kommet hvor man skal hjem, og man innser at man har klart det.. Jeg vet ikke, tiden får vise. Er uansett veldig vanskelig å tro at man skal takle det, når man står i det!

Jeg kommer til å skrive rett fra hjertet, og de tankene som er i det jeg skriver. Jeg prøver å holde bloggen mest mulig innholdsrik, og tror nok at det alltid vil være noe å fortelle og skrive om framover 🙂

Hei! 

Jeg har ikke hatt det så veldig bra, dessverre. Det er veldig mange grunner til det, ikke bare at jeg skal trappe ned, men det er så mye mer som bare blir et stort kaos.

Jeg har ikke vært her så veldig lenge, og jeg ønsker så sterkt at det skulle fungert bedre enn det har gjort så langt. Jeg har på kort tid utviklet depresjon, og det er utrolig skremmende hvordan man blir påvirket psykisk, og nå begynner det å bli et større problem å bare være her enn selve nedtrappingsplanen, og det føles ikke så greit. Det er sykt hardt å skulle komme seg av store doser morfin.. Verre enn å avruses fra heroin visstnok. Det blir noen veldig tunge dager framover. Og det å ikke ha frihet, mine nære, og å være hjemme hvor man kjenner seg trygg.. DET tar hardt på psyken. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

I morgen (mandag) får jeg endelig snakke med psykolog og behandler, og lagt en plan der mine ønsker blir tatt i betraktning. Jeg kom jo rett før helgen, og det ble ikke rukket å få møtt alle som skal følge meg opp, så det har vært litt kaos etter jeg kom hit.. Jeg håper virkelig at det kan bli litt bedre når jeg får snakket med de. Jeg er SÅ nært å dra hjem og gjøre nedtrappingen hjemme, men fastlegen ønsker i så fall å gi meg hard nedtrapping dersom jeg vil ta nedtrappingen poliklinisk (hjemme med timer hos legen). 

Jeg må bare ta det dag for dag foreløpig. Tiden går i allefall veldig sakte…

I dag våknet jeg kl 8, og gjorde meg klar til å stå opp før medisinutleveringen som var kl 9. Når de kom inn til meg med medisinen, fikk jeg en veldig dårlig beskjed av sykepleieren. De hadde jo ikke medisinen min som jeg skal trappe ned på, og jeg ble etterhvert bare sittende å gråte, og gråte i flere timer som føltes som en evighet. Smertene ble altfor store.. De måtte til slutt gi noe annet. Men det var langt i fra det samme, det er ikke det jeg er vant til å ta! 

Syns det var veldig dårlig jobb av dem, at de ikke engang hadde fått ordnet alle medisinene mine før jeg kom dit. Alt skulle egentlig gjøres klart før jeg kom, og jeg skulle være trygg på at jeg ikke ble å være uten medisinen første morgen her. Og dagen jeg kom var vanskelig nok med mye tårer. Nå er jeg så utrolig sliten, og kjenner meg helt ødelagt etter all smerte og alle tårene. 

Det er en del ting som ikke er som de skal, og som ikke blir gjort helt riktig. Jeg kan ikke gå noe dypt inn på det nå, men jeg bare håper at jeg overlever helgen! For på mandag så skal jeg ha samtaler med behandler og psykolog, og jeg håper at jeg får byttet lege sånn ar det ikke blir så mye unødvendig rot og misnøye altfor lenge, for min del i allefall.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

I dag var dagen kommet, jeg skulle legges inn på rusklinikken. (Innlegget er skrevet samme dag som innleggelsen)

Min samboer kjørte meg til klinikken, det er godt stykke å kjøre, noe jeg var glad for akkurat da. Jeg ville at tiden skulle gå sakte, jeg gruet meg veldig til å ta farvel med min kjære, og legges inn. Og det var så utrolig mye tøffere enn jeg hadde forestilt meg at det skulle være. Heldigvis kommer han på besøk om ikke så altfor lenge, gleder meg allerede, og savnet blir ikke noe mindre heller. 

Jeg hadde innkomst samtale med legen, og med sykepleiere, og ble litt orientert. Det ble en brå start synes jeg, allerede fra første dag blir det trappet ned ganske hardt på medisinen, og jeg gruer meg veldig til å kjenne på det i morgen og utover dagen.. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Er ikke så veldig mye mer å si akkurat nå, jeg får lage nytt innlegg igjen etter morgendagen 🙂