Det er så mange mørke tanker akkurat nå. Hvorfor? Jeg tror det er flere faktorer som spiller en rolle, men det er spesielt én jeg tenker på.
Jeg har uthenting av medisinen hver dag, jeg henter altså en hel døgndose ut om gangen, hver dag. Det er selvfølgelig veldig slitsomt, det er mange dager man helst skulle sluppet å dratt ut. Men jeg har ikke noe valg, slik vil legen at det skal være, uansett.
Det begynner å bli ganske tungt psykisk, og det er fordi at jeg er «låst» hjemme eller i kommunen egentlig. Jeg kan f.eks ikke dra på overnatting hos familien, venninne osv. Enda så er det så utrolig viktig å gjøre slike ting når man går i gjennom en tung nedtrappings-prosess. Og det er ikke bare meg selv det går utover, min samboer blir automatisk også låst. Han er den som må kjøre bil også hele tiden, og kjører meg hver dag til apoteket for at jeg skal få hentet ut medisinene mine.
Dette begynner å bli veldig, veldig tungt.
Jeg er i fra før veldig «humør-syk» nå, og jeg er også deprimert. Det er ganske mye å håndtere, men det er ikke unormalt at det blir slik under nedtrapping, man blir preget av det. Men det å være så fastlåst på en plass over lang tid i tillegg til det andre, det blir veldig mye for meg. Det kunne jo vært unngått, det med å være så fastlåst..
Jeg får ikke gjort noe med den saken, uansett! Så jeg må vel finne på et eller annet, noe annen hobby enn bare strikking. Jeg ønsker å trene mer, men så er jeg dårlig/slapp ganske ofte. Men jeg tror nok at jeg skal klare å trosse det litt, og få rørt mer på kroppen. Hadde det bare vært sommer, da hadde det vært så mye bedre å gå turer, særlig skog og fjellturer. Håper tiden går fort mot våren og sommeren!
Alt i alt; Jeg er glad for at jeg får gjøre denne nedtrappings-prosessen hjemme uansett. Men jeg ser veldig frem til møtet i neste uke med rus- og psykiatri tjenesten, håper det kan være til hjelp.
God helg til dere, alle sammen! 🙂
