Tanker for morgendagens nedtrapping

Jeg skal ned i dose igjen i morgen, og jeg kjenner på at jeg frykter det litt. Jeg er allerede ganske følelsesladet, og blir kjappere sint og lei meg. Jeg føler meg ikke helt klar til å gå ned i dose igjen, men jeg tror ikke at man noen gang kommer til å kjenne seg klar for det. Fordi jeg vet at jeg trenger medisinen, og den er viktig for meg. Jeg ønsker ikke å kjenne på det ubehaget igjen, det største ubehaget som er den første uka etter ny nedtrapping.

Men samtidig så tenker jeg at jeg er heldig med en lege som tar hensyn til hva jeg tåler, og gir meg en mer langsom nedtrapping slik at jeg faktisk kan klare dette.

For på lang sikt så er sjansen for å lykkes større, fordi jeg ikke må trappe ned fortest mulig. Jeg tror at sannsynligheten for å sprekke er større dersom nedtrappingen går for fort, fordi at ubehaget da blir ekstremt stort. Ved rolig nedtrapping, så rekker jeg å “venne meg til” til en lavere dose, før det kommer en ny nedtrapping, og det syns jeg er helt greit.

Da jeg var innlagt, så var det sånn at når jeg nylig hadde gått ned en god del på dosen, så kom det igjen en ny nedtrapping like etter, selv om jeg slet med å takle den nylige nedtrappingen.

Så det å skulle trappe ned hjemme, det er noe annerledes. Jeg administrerer selv mine egne doser, og når jeg vil ta dem. Derfor er rolig nedtrapping det beste når man skal gjøre det selv hjemme. Ved innleggelse har du ikke tilgang selv på medisinene, og du bestemmer ikke når du skal ta dem. Og det er umulig å sprekke, og å ta mer enn du skal. Hjemme er det veldig lett å kunne ta mer enn man egentlig skal, men det er også lett å unngå det hvis det er en nedtrapping man takler, som det er i mitt tilfelle. I tillegg har jeg daglig utlevering av medisinen på apoteket, foreløpig, så det er jo ganske så strengt..

Det er litt lettere å holde seg positiv til nedtrappingen når det gjøres på en ordentlig måte, for min del i alle fall 🙂 Jeg ser absolutt for meg at jeg skal klare det!

Nå er det jo veldig tidlig, og jeg har ikke kommet veldig langt, men det er jo i gang, og det er det viktigste! Man skal heller ikke stresse med noe hvis sjansen da blir større for å feile.

Jeg oppdaterer dere i morgen, når jeg har kjent litt på hvordan dagen med ny nedtrapping har vært 🙂 Dere hører fra meg!

– Elisabeth